simple_back.gif  Til hovedside

 

Samboerkontrakt
Det finnes ingen generell lov som regulerer forholdet mellom samboere slik som det gjør for ektefeller. Det anbefales derfor at samboere oppretter en samboerkontrakt for å avtale hvordan man skal fordele utgifter i samlivet og eiendeler ved et eventuelt samlivsbrudd. En slik avtale kan også være viktig i forholdet til partenes kreditorer, arvinger og til offentlige myndigheter.

I artikkelen: Når to skal dele bolig kan dere lese om hvordan man kan regulere samlivets økonomiske og juridiske sider.

Det foreligger heller ingen lovbestemt arverett for samboere. Det kan derfor være fornuftig å sikre hverandre med et gjensidig testament. Dette kan gjøres samtidig som man oppretter en samboerkontrakt. Se nærmere om dette under arverett.

Ektepakt
Ektepakt er en avtale mellom ektefeller som ønsker å bestemme en annen deling av formuen ved separasjon, skilsmisse eller død enn den som automatisk følger av loven. Ektefeller som ønsker helt eller delvis særeie må opprette ektepakt. Reglene om ektepakt finner dere i ekteskapsloven.

Registrerte partnere kan også opprette ektepakt. Dette følger av partnerskapsloven.

Dere må skaffe vitner til bekreftelse av underskrifter. Vitnene må være myndige, godtatt av begge ektefellene og de må vite at det er en ektepakt som skal inngås. For at ektepakten skal få rettsvern overfor kreditorer må den tinglyses.

Linker til familierett på nett
En grei oversikt over andre familierettslige emner finner du hos
norge.no  
Aleneforeldreforeningens nettside finner du her.
 

Arverett

Testament
Testament er et dokument som bestemmer fordelingen av verdier man etterlater seg ved sin død. De som har barn og ektefelle har som regel begrenset adgang til å testamentere noe til andre. For dem som kan bestemme fritt over alt de eier, kan det være viktig å sørge for at det man etterlater seg blir overtatt av dem som står en nærmest.

Det finnes ingen lovbestemt arverett for samboere. Gjenlevende samboer kan heller ikke sitte i uskiftet bo. Det anbefales derfor at man oppretter et gjensidig testament til fordel for hverandre. For barnløse samboere kan dette være spesielt viktig fordi hele arven etter førstavdøde ellers vil gå til foreldre, søsken eller andre arvinger etter loven.

Testamenter er som hovedregel bare gyldige når de ikke strider mot arvelovens bestemmelser om form og innhold. Disse reglene finner du i arveloven.

Du må skaffe to vitner til bekreftelse av din underskrift på testamentet. Vitnene må være myndige og ikke i slekt med eller ha nær tilknytning til noen som blir tilgodesett i testamentet og de må vite at det er et testament som skal underskrives.

Les mer om samboeres muligheter til å sikre hverandre i denne artikkelen. Når du mister ektefellen, kan du få økonomiske problemer du ikke hadde regnet med. Les om ektefellens rett til minstearv i her.
 

På nettstedet  PARAGRAFEN.NO  finner du artikler om arverett:

Offentlig skifte av dødsbo
Offentlig skifte betyr at skifteretten har ansvaret for fordelingen av det en avdød etterlater seg. Som regel overlates arbeidet med boet til en advokat.
Les hele saken hos paragrafen.no

Proklama
Arvingene kan få oversikt over avdødes gjeld ved å ustede proklama. Fordinger mot avdøde som ikke meldes i henhold til proklamaet, faller bort.
Les hele saken hos paragrafen.no

Arv etter loven
Hvem er arvinger etter loven?
Les hele saken hos paragrafen.no

Uskiftet bo
Gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo etter avdøde. Men hva innebærer det?
Les hele saken hos paragrafen.no

Testamenter
Ved opprettelse av testamenter er det svært viktig å være nøye med den formelle fremgangsmåten.
Les hele saken hos paragrafen.no

Eksempel på testament
Paragrafen presenterer et eksempel på hvordan et testament kan se ut.
Les hele saken hos paragrafen.no

Arveavgift
Paragrafen gir en oversikt over reglene om arveavgift.
Les hele saken hos paragrafen.no
eller ta en titt selv på arveavgiftsloven.

SPØRSMÅL OG SVAR

Moren min har giftet seg på nytt. Kan hun testamentere alt hun eier til sin nye ektemann?
Nei, det kan hun ikke. 2/3 av det hun eier ved sin død er pliktdelsarv til livsarvingene. Ingen har likevel krav på mer enn en million kroner i arv. Se nærmere om dette i arvelovens § 29.

Hvordan oppretter jeg et gyldig testament?
Hvis du har barn, må du ta hensyn til pliktdelsreglene i arveloven.
Du må skaffe to vitner som kan bekrefte din underskrift på testamentet. Vitnene må være myndige og ikke i slekt med eller ha nær tilknytning til noen som blir tilgodesett i testamentet. De må vite at det er et testament som skal underskrives, men de behøver ikke å lese innholdet.Regler om testamenter finner du i arvelovens kap. VIII.

Hvem er det egentlig som arver meg når jeg ikke har barn?
Først dine foreldre. Er de døde, er det dine søsken eller dine søskens barn som arver deg. Lengst ned på listen kommer fettere og kusiner. Har du heller ingen søskenbarn, er det staten som overtar dine verdier. Du bør tenke over om det vil være en idé å skrive testament. Arvetavlen finner du her.

Jeg er en enke som skal gifte meg på nytt. Kan jeg fortsatt bli sittende i uskiftet bo hvis mine voksne barn samtykker til dette?
 
Ja, det kan du. Men samtykket må gis skriftlig.

Kan vi opprette et gjensidig testament og bestemme at jeg skal sitte i uskifte med hans del av boet selv om hans barn fra et tidligere forhold protesterer på det?
Nei, det kan dere ikke. Man kan ikke sitte i uskiftet bo med den annen ektefelles særkullsbarn hvis ikke de samtykker til det.
 

simple_back.gif  Til hovedside